Skip to content →

Vikingkultur, mennesker og historie

Vikingtiden er en epoke som omfatter sjøfarere fra Skandinavia som varte omtrent mellom 800- og 1000-tallet. Disse menneskene assosieres mest med plyndring av andre land og militærmakt, men også nasjonal stolthet og beundring. Vikinger er også en av de mest kjente symbolene og stereotyper som brukes om folk fra Skandinavia i dag.

Vikingene levde i et ættesamfunn

Samfunnet vikingene levde i var konstruert på en måte hvor et menneske ikke hadde tilhørighet og underordnet seg en stat slik det er i dag. Det som bestemte hvilken status man hadde og hva slags rettigheter og plikter man hadde var en persons underordning eller slektskap til en stormann. Det var altså ingen statsmakt som kunne legge frem lover, ingen kirke og ikke noe form for ordensmenn. Derfor var det viktig å underordne seg en stormann, som for eksempel en høvding, hvis man ikke var i slekt med en for å få sosial status og beskyttelse.Det handlet mye om ære i vikingtiden og krig mellom de ulike høvdingene i Skandinavia var ofte grunnet det samt familiekonflikter. Mange mener at det som førte til at dette folket startet å plyndre og ekspandere ut i Europa var mangel på dyrkbar jord. Ettersom vikingsamfunnet utviklet seg, fikk flere lover og bestemmelser og folketallet gikk opp, ble det mangel på mat og ressurser i daværende Skandinavia. Derfor brukte flere av befolkningen å dra på tokter til utlandet noen deler av året, for å skaffe mer mat og ressurser til familien.

Vikingskipene

Skipene vikingene lagde var en av de viktigste faktorene som gjorde at de lykkes så godt på sine ferder. Deres skip var som en helt ny teknologi; de var utrolig raske for den tiden og lette å frakte med seg på land. Derfor klarte vikingene å komme seg raskt frem, og komme seg veldig fort unna, før det lokale folket de røvet rakk å samle troppene sine.

Slavesamfunn

En annen ting som førte til vikingenes suksess på ferder og stor militærmakt var at den frie befolkningen brukte slaver. Det anses at slaver kunne utgjøre til og med en tredjedel av befolkningen i Skandinavia. Dette krevde igjen at folket klarte å holde styr og makt over disse, så nesten hver mann uansett beskjeftigelse måtte ha tilgang til våpen og være kampklar. Derfor var de aller fleste i stand til å være med på tokter og krige, i motsetning til andre europeiske land hvor bare en liten andel av befolkningen hadde en militær rolle.

Published in Okategoriserade