Skip to content →

Impresjonistene og nyromantikken

Impresjonisme og nyromantikken er to retninger innenfor kunsten som oppstod på 1800-tallet. Begge retningene kan sies delvis å ha oppstått som motsetning eller protest til de metodene og idealene som ble brukt i samtiden. Disse bevegelsene omfatter mange kunstgreiner, som billedkunst, litteratur, lyrikk og musikk. Norge er en av de landene hvor disse retningene blomstret og det finnes flere store kunstnere som kan kjennetegnes som en del av disse retningene.

Impresjonisme i Norge

Impresjonisme startet med billedkunst hvor kunstnere i Paris ville bryte med den akademiske kunsten som hadde strenge regler og bestemte motiver for malerier. Impresjonistene fokuserte på hvordan verden så ut i naturlige omgivelser og ville derfor ut av studioet og utforske mer naturlige settinger. Stikkordene her var impulsivitet, lyse farger, motiver som er hverdagslig, men kapret i uvanlige vinkler og åpne komposisjoner.

I Norge har impresjonistbevegelsen satt sine største spor i dikterkunsten. Diktere som Jonas Lie og Hans E. Kinck er kanskje de mest kjente. Jonas Lie var både forfatter og jurist og beskrives først og fremst som en av Norges største forfattere innen realismen, med blant annet romaner og sjødiktning. Men han var også med på å innføre impresjonisme til Norge ved å for eksempel skrive en roman om «Familien på Gilje» i 1883. Romanen skildrer mellom byen og landet og kulturforskjellene mellom disse. Hovedpersonen må velge mellom to menn, hvor den ene er det trygge valget med dannelse, etikette og byliv og den andre er naturlig, nyskapende og uforstyrret av holdninger.

Nyromantikken i Norge

I likhet med mange land i Europa, kom romantikken tilbake til Norge rundt året 1890. Denne retningen har også fått størst utbredelse i skrivekunst i Norge. På denne tiden var realismen og naturalismen de store retningene i kunst. Men flere forfattere begynte å gå bort fra disse og fokuserte mer på kjærlighetsdiktning, naturen, eventyr og middelalderen. Middelalderen og verdier fra denne tiden ble brukt i poesi, lyrikk og prosa. Hovedpersoner i fortellinger var ofte alene og fant ikke sin plass i samfunnet, så de enten falt utenfor eller kjempet mot den. Naturen og samfunnet ble også skildret og satt opp mot hverandre. Ikke minst blir eventyrdiktning for barn og unge populært i denne perioden.

Forfattere som Sigbjørn Obstfelder, Trygve Andersen, Vilhelm Krag og Thomas Krag er alle blant annet kjent som norske nyromantikere. Men det er Knut Hamsun som blir sett på Norges fremste nyromantiker. Han har skrevet utallige verk og har hatt en stor innflytelse på litteraturen i sin tid. Forfatteren har stått imot realismen og naturalismen og mente at man burde fokusere på det såkalte ubevisste sjelelivet, med uforutsigbarhet og irrasjonalitet som tema. Han var en av de første som innførte indre monologer for personene i hans verk.

Published in Okategoriserade